Social networksite/Donath and Boyds article, blog post #3 (in progress)

Sosiale nettverkssider er i vinden som aldri før. De kan inneholde temaer som dating, jobbsøk, finne nye venner osv. Felles for de alle er at det er mulig å ”linke” til venner og bekjentes sider og på den måten vise frem sitt sosiale nettverk.

 

Hva med identitet?

I online verden er det alminnelig å ta et falsk navn. Se for eksempel på spillverden, der er det ytterst få som står frem med sitt eget navn på karakteren. Hva har dette å si for identiteten til en person som har opprettet en egen side på et sosialt nettverks nettsted? Du vil allid ha risikoen med at folk fremstår som en annen enn de egentlig er, men dette er vanskeligere å få til på en sosialt nettverksside. Fordi en bruker må lage en beskrivelse av seg selv kan en kansje tro at man forsøker å skryte på seg egenskaper og kompetanse som ikke eksistere. MEN, i og med at en bruker linker til nære venner på sosiale nettverkssider så er det vanskeligere å lyve om slikt. Hvis vi snur på det er det lettere for deg å få verifisert de egenskaper og den kompetansen du sier du har ved at dine venner går god for deg.

(J. Donath og D. Boyd, Public displays og connection s. 73.)

Forskjellen mellom dating sider og Social network sider.

Den største og mest markante forskjellen er at på en dating side bruker personer sjelden eller aldri sitt virkelige navn samt at datingsidene (stort sett) ikke viser ditt nettverk.

Dette kan ha uheldige konsekvenser som at en person lett kan lyve om vedkommende er gift, hvilken intensjoner vedkommende har for å lage en nettside, til langt mer alvorlige tilfeller der pedofile bruker nettsteder for å komme i kontakt med mindreårige og barn.

 

Så er social networking sites til å stole på når det kommer til om en person fremstiller seg selv slik som personen virkelig er?

 

Donath og Boyd sier ja dersom følgende krav er oppfyllt:

”If the conections listed on the profile were always:
            a) real people who

            b) knew the subject and

c) would impose sanctions on false self-portrayals, then yes, there sites would be quite reliable.”

Desverre er det ikke alltid slik.

 

Når det gjelder punkt A så er det mulig at de kontaktene som er listet opp ikke eksisterer. Det er liten eller ingen verifikasjon av de som oppretter en side på et slikt nettsted. En som virkelig ønsker å villede kan lage en masse forksjellige profiler som linker til hverandre.

 

Punkt B, at de som er linket til faktisk kjenner vedkommende. Det er mulig at de som blir linket til i nettverket er reelle personer, men at de faktisk ikke kjenner personen.
Det er litt forskjellig kultur på slike sider, noen har en kultur som sier at dersom du ser en profil du liker så ber du gjerne om å bli linket til, mens andre sider er det vanlig å kun linke til personen man virkelig kjenner.

 

Jeg har forsøkt meg litt på facebook.com. Der registrerte jeg en bruker, mitt fulle navn samt e-post adressen jeg bruker på universitetet i Bergen. Da ble jeg medlem i gruppen ”uni. Bergen 07” noe jeg tror er fordi jeg er ferdig med bachelorgraden min i Info. Vit. Våren 07. Da jeg søkte frem en venn og la inn en request så fikk jeg et svar der jeg må bekrefte at jeg kjenner den jeg legger til og at informasjonen han har lagt ut er korrekt. Jeg tolker det dithen at facebook er en side der informasjonen er ganske godt kvalitetssikret.